Feriens lydighetsstunt i Lofoten betalte seg med 1.premie LP3 og dermed opprykk til Elite :)

Var helt magisk. Vel ankommet til Svein Ivar og Lillian på Herøy, gikk vi i gang med jomfru oppsett av mitt nyervervede lettvekter telt i hagen deres.

Når telte vel var oppe, og vi var sikker på at alle vitale deler fulgte med, satte vi kursen mot fjæra og en bedre middag. I løpet av kvelden fikk vi sett flere ekte Rådyr og ett mindre ekte ett. Alfred fikk sjekket ut flytebrygga med skrekkblandet fryd og vi fikk avsluttet det hele med kake og kaffe hjem til Svein Ivar

Ferjeturen over til Herøy

Middag tilberedes i fjæra mens vi nyter det fantastiske været

Alfred sjekker ut flytebrygga

Da teltet var pakket neste morgen, satte vi kursen videre mot Bodø og Lofoten. Det er en drøy kjøretur langs kysten, og det skal klaffe med mange ferjer. Da vi endelig var framme i Bodø så var vi bare noen få minutter for sent ute til dagens ferje. Vi la uansett turen ned mot ferjeleiet for å sjekke om den kanskje var forsinket. Og det var den ! ...men det var ikke så bra heller. For Vår plutselige glede ble snart avløst av en liten nedtur da det viste seg at vi var nr. 2 i køen da det ikke var plass til flere biler på ferja :-(


Vi ble heldigvis ikke veldig deprimert av dette. Det var en flott kveld, og det ble ikke verre av at vi fikk oss ett flott hotellrom (liten suite) der det var lov å ta med hund, og det til helt vanlig pris :-) Når vi var vel installert ble kvelden avrundet med en bedre middag på

Neste dag var vi tidlig opp for å rekke ferje. Denne gangen skulle vi klare det !


På ferjeturen over fikk vi tatt igjen litt manglende søvn, så det var bare såvidt vi fikk med oss den fantastiske innseilingen til Moskenes i flott sommervær.


Vi stoppet i Reine på veien opp til Svolvær. Der fikk oss en deilig fastfood frokost og litt kaffe. Reine er ei perle av ett fiskevær, og det er alltid motvillig når vi drar derifra.


Selv om campinghytta i Svolvær ikke var av høyeste standard, var det godt og komme fram og vite at vi skulle være på samme plass i noen dager

Dupper av på ferja. Nakken var stiv i flere dager etterpå :-)

Innseiling til Moskenes

Kajakk idyll i Reine

Hoved momentet på turen var selvsagt LP 3 i Svolvær. For at bloggen ikke skal bli uendlig lang så er kortværsjonen at det ble stang ut på Lørdag og ,heldigvis, stang inn på Søndag. Opprykk til Elite med 257,5 poeng !




Alfred lader opp til innsats i ringen

Wenche og Alfred i aksjon

Elisabeth og Vixen

Det ble også tid til å besøke akvariet i Kabelvåg

Vips ?

Wenche klarte opprykket, men tapte veddemålet - det medfører en tur på nærmeste topp

Alfred sovner på dørstokken etter helgas innsats

Etter noen spennende og gode dager i Svolvær gikk ferden videre til Versterålen. Dette var upløyd mark for begge to, så vi var veldig spente.


Å finne en fjelltur i Vesterålen som også passer for noen som ikke takler høyde så godt - kan være en utfordring. Siden vi hadde litt kort tid på oss, og vi hadde lyst til å få med oss Nyksund, så landet vi på en rundtur; Stø - Nyksund - Stø.


Været viste seg ikke fra sin beste side og vi var ei stund usikker på om turen lot seg gjennomføre. Amerikanske lettvektstelt er ikke kjent for å være de som klamrer seg best fast til smale nordnorske fjellrygger.

Full av tillitt til Yr.no som meldte om bedre tider la vi allikevel avgårde med godt humør.

Klar til start i Stø. Absolutt en av Norges utposter

Vi går ikke langt før Nord-norsk natur viser seg fra sin beste side

Ruta gikk fra Stø (merket) og sør-vest mot Nyksund

Vi gikk helt inn til Nyksund i håp om å finne en god spiseplass og kanskje losji også. Desverre var det ikke mange gode plasser og velge i, og når vi endelig fant en hærlig brygge restaurant med overnatting, så var ikke de spesielt positivt innstilt til hunder.


Da vi hadde sett oss rundt i Nyksund gikk vi tilbake til Andre Nyksundvatnet, rigget telt og spiste en bedre Dry-tech middag.


Neste dag våknet vi av regnet som trommet på teltduken. Vi var lurt av yr.no, og det skulle ikke bli siste gang denne ferien.


Fjellene badet i tåke, men det gikk greit å navigere seg tilbake til Stø.

Nyksund

Alfred ser drømmende ut av teltåpningen

Vi hadde tenkt legge veien videre via Andøya og Senja, men pga. været begynte en reserveløsning å murre i bakhodet. En telefon senere var vi på vei til Lyngen Lodge i Djupvik / Lyngen. Vi hadde snakket med Elisabeth som både var tilstede på lodgen, og som hadde ledig soverom.


En veldig drøy kjøretur senere parkerte vi utenfor lodgen akkurat tidsnok til å rekke siste rest av middagen. Elisabeth og Graham var helt fantastisk, og vi fikk absolutt maksimalt utav det korte oppholdet. Vi koste oss med ett kjempefint rom, fantastiske omgivelser og en spennende fisketur i havgapet. Dessverre var vi så oppslukt av naturen at vi helt glemte og ta bilder.

Lyngen Lodge (foto: Graham Austick)

Alle gode ting tar slutt, og skulle vi få tid til å besøke Svein Erik og Veronica i Tromsø, så måtte vi haste videre. Turen fra Lyngen til Tromsø er ikke lang, så vi kunne kjøre på kvelden.


I Tromsø ble det også tett program. Vi tok fjellheisen opp til Fløya og gikk en tur i nydelig vær, var på fisketur i straumen, matet foreldreløse oter unger og hadde det generelt trivelig sammen vertskapet.


Det var to oterunger, men dessverre var det bare den ene som overlevde.

Øverst: foring av oter.  Nederst: utsikt fra Fløyen. Utflukten vår sammenfalt perfekt med hurtigrutas anløp.

Den oterungen som overlevde var så heldig å vinne to ganger i lotto; den var også hukjønn, som var den magiske billetten som sikret henne en plass på Akvariet i Kabelvåg bare noen uker etter at vi selv hadde vært der.


Etter ett par dager i Tromsø var det bare å hive seg i bila og kjøre hjem på kortest mulig tid. Vi hadde ett fly å rekke. Til Madeira :-)


Takk til alle som bisto oss med kost, losji og godt selskap, noe som bidro til at vi fikk nok en fantastisk ferie i Nord-Norge !!

Oter kos. Veronica tok godt vare på de foreldreløse.